Tips og råd

Hvordan lage hjemmelaget barnemat?

baby_spiseHer er innføring i hjemmelaget babymat og introduksjon av fast føde. Hvis du ønsker en grundigere gjennomgang, anbefaler jeg å lese denne flotte brosjyren fra Danske Sundhedsstyrelsen.

4-6 måneder

Ved fire-seks måneder kan du begynne å introdusere annen mat enn morsmelk. Maten skal ikke erstatte melken, men komme i tillegg. Dersom du fullammer kan du fint vente med fast føde til babyen er seks måneder.

Begynn gjerne med smaksprøver av ulike frukter og grønnsaker som du damper eller koker og moser. Frys pureene i isterningsbrett, så har du enkelt en smaksprøve tilgjengelig. Søtpotet, gresskar og pære kan være fine smaker å begynne med. Mosene kan spes ut med litt hjemmelaget kjøttkraft, morsmelk eller morsmelkerstatning og tilsettes litt usaltet smør eller kaldresset raps- eller olivenolje. Moden mango, banan og avocado kan moses og gis direkte uten koking.

Begynn med å tilby en-to teskjeer av smaksprøvene. Etter hvert kan du la babyen selv gi signal om hvor mye den vil ha.

Her er noen oppskrifter som passer fra fire måneder.

6-9 måneder

Ved seks måneder bør babyen få faste måltider hver dag. Du kan begynne med ett måltid og øke gradvis til tre-fire måltider om dagen rundt åtte måneder. Ett av måltidene kan gjerne være hjemmelaget babygrøt, men du trenger ikke gi grøt hvis du gir annen jernrik mat. Babyen skal fortsatt ha morsmelk og/eller morsmelkerstatning som viktig næringskilde. Tilby gjerne også vann til måltidene, men ikke stress med det hvis babyen ikke virker tørst.

Noen velger å kjøre et strengt opplegg med en og en smak over et par dager når de skal introdusere fast føde. Det kan være slitsomt og tidkrevende og absolutt ikke nødvendig. Du kan gjerne blande smaker og variere fra en dag til en annen. Det er heller ingen plan for hva som skal introduseres til hvilken alder. Så lenge du holder deg til Helsedirektoratets retningslinjer for hva som ikke skal gis før 12 mnd, kan du trygt introdusere det du vil når du vil.

Her er et par oppskrifter på hjemmelaget babymat som passer fra seks måneder:

9-12 måneder

Prøv deg gradvis frem med nye konsistenser ved å ha små biter i pureene, det er bra for utviklingen. Babyen kan i prinsippet spise all maten selv. Tilby først mat i «pinner» som er enkelt å holde eller gå over til terninger når babyen mestrer «pinsettgrepet».

Min eldste krevde å spise selv omtrent over natten da hun var rundt ni måneder. Se an ditt barn. Hvis babyen vil spise selv er det ingen grunn til å tviholde på grøten. I stedet for grøt kan du lage lapper, vafler, muffins eller pannekaker med grove kornprodukter. Annen god fingermat kan være fiskepudding, kjøttpudding, brød med leverpostei, pannekaker, omelett, kjeks, kokte grønnsaker, banan, moden pære eller mango. Følg alltid godt med når barnet spiser selv så det ikke setter mat i halsen. For mer inspirasjon til baby som vil spise selv kan du google BLW (baby led weaning). Her er et par forslag til fingermat

Du kan også øve på å spise med skje og gaffel. Du trenger ikke kjøpe dyrt og klumpete barnebestikk, en vanlig kakegaffel og teskje fungerer utmerket. Lag litt tykke grøter og gryteretter som «henger fast» i skjeen eller terninger som kan spiddes med gaffel.

12-18 måneder

Nå kan barnet stort sett spise alt. Det beste er om de får samme mat som resten av familien. Det er hyggelig om alle rundt bordet spiser det samme og at man spiser samtidig. Tenk på å gjøre måltidet til noe barnet forbinder med noe positivt og snakk om hyggelige ting.

Utnytt barnets naturlige nysgerrighet. I denne perioden er de fleste villige til å utforske nye smaker. La barnet smake på det du spiser og la dem utforske nye matvarer ved å ta og smake på det. Gi gjerne samme smak flere ganger før du konkluderer med at barnet ikke liker det.

Viktige vitaminer og mineraler

Tenk at babyen spiser lite og vokser mye. Derfor trenger han eller hun mat som er proppet med mye næring. Spesielt viktig å tenke på er D-vitamin, jern og B12, både fordi disse stoffene er viktige for babyen og fordi det kan være en utfordring å få i babyen den anbefalte mengden hvis man ikke er bevisst på det. Følg helsesøsters anbefalinger for D-vitaminstilskudd. B12 finnes kun i animalske produkter som eggeplomme, melk, fisk og kjøtt.

Gode jernkilder i babymaten er grove kornprodukter, rødt kjøtt, linser, bønner, leverpostei og eggeplomme. Finmalte nøtter, gresskarkjerner og sesamfrø er også jernrikt og kan blandes i smoothier og grøt. Grønnsaker er ikke en spesielt god jernkilde. Babygrøtpulver i butikken er beriket med jern. Hvis du vil lage din egen babygrøt bør du passe på å bruke jernrike kornsorter.

Eksempler på jerninnhold i mat per 100g
Blodpudding: 19,5 mg
Gresskarfrø: 8,8 mg
Leverpostei: 5,7 mg
Cashewnøtter: 6,7 mg
Sesamfrø: 6,4 mg
Eggeplomme: 5,2 mg
Havremel: 5 mg
Kokte linser: 4,4 mg
Sammalt hvetemel: 4,1 mg
Fullkornsgrøt fra Småfolk (spiseklar): 2,5 mg
Kjøttdeig av storfe: 2 mg
Grovbrød: 2 mg
Fryste erter: 1,3 mg
Kokt brokkoli: 0,7 mg
Barnemat, middagsglass med pasta og skinke: 0,6 mg
Fruktpuré med med eple og pære fra Hipp: 0,1 mg
(kilde: Matvaretabellen)

Frukt og grønnsaker

Grønnsaker er fint å gi mye av. Bland gjerne grønnsaker i fruktmoser og grøter. Gi også biter eller staver av kokte grønnsaker som fingermat, det øker sjansen for at de også liker grønnsakene når de blir eldre.

Alle babyer liker frukt, men frukt alene inneholder relativt lite av de næringsstoffene babyen din trenger mest av. Styr unna ren fruktsmoothie til de minste, spesielt de du kjøper i butikken der mye av vitaminene er tapt etter varmebehandling og lang lagring. Små mengder fersk frukt eller hjemmelagde pureer er fint til å smaksette grøt. Gi gjerne frukt sammen med jernrik mat for å gi et tilskudd av c-vitamin som bedrer opptaket av jern.

Fett

Babyen trenger også fett. Bruk naturlig fete produkter som fet kjøttdeig, fet fisk, kylling med skinn, kjøttkraft, kokosmelk, avocado, smør, vegetabilske olje, nøtter og frø. For babyer gjelder de samme rådene som for voksne om å unngå for mye mettet fett. Velg gjerne margarin i steden for smør på brødskiven og bruk vegetabilske oljer til steking.

Her er også en oversikt over hva du ikke bør gi babyen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s